Snakkes. [ mer om dette ]

Jeg har begynt på en ny blogg, og den befinner seg her. De samme innleggene og kommentarene er lagt inn i den nye bloggen, og fra nå av kommer jeg til å fortsette der. Det betyr at denne bloggen du leser i nå, kommer til å bli lagt død. Takk for meg.

Oppdatering: Har fått meg domene, som ligger her, så bare se bort ifra lenken over.

An introduction to White Ninja Comics

Vet ikke egentlig hvorfor jeg poster denne...
Lytt - Les

Uff.

Og i serien 'Elendige bildemanipuleringer', kommer det nyeste innslaget, populært kalt 'Big-breasted Woman Sings the Blues':

Fotogen

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en latterlig fotogen person. For å understreke dette, har jeg lagt ut et bilde av meg selv som ble tatt natt til forrige lørdag. Det kan hende at jeg var litt påvirket av alkohol og mettet fett da bildet ble tatt, men jeg tror ikke det kommer så tydelig frem. Her er uansett bildet:

Det er for øvrig ikke mitt kjøretøy.

Jeg elsker internett. [ mer om dette ]

Kjersti viste meg en side hun hadde kommet over en kveld. Og jeg må si dette er noe av det bedre lesestoffet jeg har sett på en stund. Det er nok best å lese selv, for det nytter neppe å sitere siden. Jeg kan likevel by på en smakebit fra siden:

Jeg vil gjerne på vegne av verden rette en takk mot internett.

Ta et hint?

Jeg har den siste tiden lurt på om jeg kanskje drikker litt mye. Anthony på jobben min vil i hvert fall se seg enig. Dette har riktignok kun vært et problem den siste tiden. Og 'problem' er kanskje egentlig en overdrivelse.

Jeg har hatt det mye moro de siste ukene, og det er nok en direkte sammenheng med alkoholen. Når det er sagt, har det også hatt noen konsekvenser. Det ser ganske sjuskete ut hjemme hos oss, jeg har *kremt* lagt meg litt ut, og jeg har til tider vært i helt ufattelig dårlig form. Men det var først i dag jeg tenkte litt over det hele. Jeg fikk en oppvåkning.

Det hendte i de dager, at Det Akademiske Kvarter fikk inn et heller anstendig parti med øl-fat. Disse skulle så klart bæres inn på lager, og da var jeg jo selvfølgelig en klar kandidat til å bære.

For å prøve å gjøre dette så oversiktlig som mulig, skal jeg forsøke å forklare i detalj hvordan det hele gikk frem. Hvordan jeg fikk min 'oppvåkning'. Det har seg sånn at disse fatene er runde, sylinderformede tønner, på ca en halv meter høyde. De har ett 'hull' på hver side, som er håndtakene. Disse fatene var på 50 liter. For å få plass til alle fatene på lageret, måtte disse stables to eller tre i høyden. Siden disse er litt tunge, måtte jeg legge hele kroppen i løftet. Jeg fant meg dermed i den posisjonen at jeg sto inntil et fat, med armene i en temmelig mongo posisjon, og ryggen litt bøyd (lurt). For å unngå videre forvirring, skal jeg prøve å tegne dette. Introducing Microsoft Paint®:

Håkkien er dessverre ikke ekte. Legg merke til pilen midt på bildet nå. Denne er sentral i fortsettelsen av historien.

De som er noenlunde oppegående kan kanskje allerede se hva som holder på å skje. Dette hadde i tillegg mest sannsynlig ikke skjedd dersom jeg ikke hadde drukket så mye. Det som skjedde var rett og slett at jeg fikk klemstret valpefettet mitt imellom fatene idet jeg satte det øverste ned. Denne litt dvaske huden helt nederst på magen, som som regel eser ut litt etter enten jevn og/eller intensiv drikking. Resultatet kan du se her, noe som ser ut som et litt ekkelt sugemerke med noget heftig tannbruk. Leg også merke til hvordan det har havnet midt imellom veiviseren og kjønnshårene, og hvordan det faktisk er et skille her.

Det skal sies at dette er noe av det flaueste jeg har vært med på i nyere tid, spesielt fordi det skjedde fordi jeg er dvask, som igjen er fordi jeg drikker. Jeg har lenge tenkt på å legge vekk ølen en stund og fokusere på å trene i stedet. Kanskje jeg burde bruke dette som en unnskyldning.

Nå skal det sies at jeg skal drikke i morgen og, om enn bare litt. Sånn siden Reidar flytter, liksom.

Denne posten går forresten under kategorien 'syte jævlig mye om en ting og hva man skal gjøre for å fikse det, men ende opp med å egentlig ikke gjøre noe som helst'. Så var det sagt.

Snakke baklengs [ mer om dette ]

Dette liker jeg. Her sitter jeg, og har egentlig ikke så lyst å legge meg. Så kommer jeg over en ting som dette.

Det dreier seg om et program kalt BackChat, som hjelper deg å snakke baklengs.

Jeg har alltid forundret meg over folk som bevisst lærer seg å snakke baklengs. Jeg mener, klart, det er forbanna tøft å kunne snakke baklengs. Men det er jo ikke som om det går an å bruke det til en skit. Spesielt norsk. Det kan ikke være så mange som hundre mennesker i hele verden som kan snakke norsk baklengs. Jævlig vits.

Klart det er morsomt å spille inn noe for så å spille det av baklengs slik at man kan spille inn en etterligning av det og spille det av baklengs for å se om det ligner på det du sa til å begynne med, men det er neppe en ting man bruker så mye tid på som disse menneskene har gjort, som tydeligvis har lært seg å snakke et språk, forlengs og baklengs, flytende. Stilig.

Men for all del, jeg føler det er vitkig at jeg deler dette fantastiske programmet med omverdenen. For å sitere produsenten: Back Chat is a tutor program which can teach you one of life's essential skills. It can teach you to speak backwards!

Merk bruken av ordet essential.

me at sea [ mer om dette ]

Endelig har me at sea kommet med en ny side, og her ligger masse fin musikk som absolutt er verdt å høre på. Anbefaler alle å stikke innom siden for en titt, evt. lytt. Ville egentlig bare si det.

TIDIG. [ mer om dette ]

Noen som husker Bob Saget? Han er like 'i skuddet' som alltid, bare se her.

Det ligger forresten litt mer her.

Søkki søkki.

Vi spiste is her om dagen. Reidar også. For å si det sånn.

Sånn forresten..

Reidar tok et bilde av meg på trampolinen i dag, som jeg synes var litt artig. Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å manipulere noen bilder av det. Og så ble jeg lei. Så, without further ado:



Originalen.



På besøk hos Addien.



Denne er dedisert til Simon.


Det var det hele. Jeg beklager mine enorme fritidsproblemer.

Sommer! [ mer om dette ]

Det er sommer i Knarvik. Det vil dermed si at det automatisk blir hopping på trampolinen til Reidar. Og har man med kamera, kan det bli noen fine resultater. Czech it out!








Je!

Vittig dragelyrikk [ mer om dette ]

Jeg kom til å tenke på en ting da jeg satt og kikket i Christopher sin blogg. Han nevner sjuke sangtekster, og begynner å tenke på andre sanger jeg vet om med sjuke tekster. Det vel ingen hemmelighet at jeg liker sånn der piggtrådmusikk, og tekstene i den sjangeren er ikke akkurat glansbilder (grøss).

Likevel må jeg fremme ett spesielt band, som kanskje hadde litt mer spesielle tekster enn de fleste andre band jeg har giddet å lese tekstene til. Dette dreier seg om Psycroptic, et noe spesielt band, men som jeg så klart elsker. Vokalisten på den forrige platen bruker en rimelig spesiell teknikk, som egentlig bare må høres. Enkelte steder høres det vel egentlig mest ut som en blanding av raping og gurgling. De jeg kjenner som ikke liker denslags musikk ler seg skakk av å høre vokalen, og det gjør jeg egentlig litt i skjul og.

Men for å komme til saken, har jeg lagt ved teksten til siste sporet på cden "The Scepter of the Ancients" fra 2003, kalt "The Scepter Of Jaar-Gilon". Les og le. Jeg har desverre ikke musikken tilgjengelig her, men de som er interessert å høre etter dette, er mer enn velkommen i leiligheten vår for en gjennomlytting.

Her er altså teksten:

Far from this world lies a distant planet
System of seven, six inhabited,
all are revolving around a sub called Hzkol.
This group of planets, are controlled by one.
Spoken in human its name would be Jaar-Gilon.
Planet of millions, thirteen O Eight(1308) species residing-
controlled by one. "Klesta Raaldos" - The race of the dominants.
Though not acknowledged ancient teachings follow the path of equality.
Black soil beneath grey sky, valleys of dark tree growth shine.
Leaves are reflecting Hzkol, here the Klesta Raaldos toil.
Here they feed...There is one ruler who commands the council of the ancients.
If measured in human years his age would be nine twenty four(924).
He has ruled here, eight hundred years. His name is Jiilthanor Gilon.
His descendants, have ruled this world, ever since their language was spoken.
He is the fifteenth recorded generation since Diithor Na Gilon
discovered the creation tree. During his journey beneath ancient
planets crust - hidden for aeons - the reason for his planets life-
Shining!....with life...He was struck by the beauty
of this haggled tree.
He took a branch to show his tribe a piece of ancient history.
So, his prize in hand, he returned.
This would change history, for he found a power.
Instructing him to strike down.
With force the staff struck the ground.
The crust - it moaned and cracked -
opening up and out came......creatures......twelve thousand....
Attacking the "Klesta" tribe, leaving only good alive.
Creating a peaceful nation from a bloodied battle.
And from then the world has thrived, and the scepter has survived.
The Gilon council has ruled their planet in peaceful Har-mony
........Harmony!........
It is the scepter from Jaar-Gilon -
It holds the powers of creation -
It can bring life or it can destroy.
The power used is the bearers choice.

Ha ha ha.

PS: Jeg fant en mp3 av Psycroptic på nettet, men det er ikke samme sangen. Her er den i hvert fall, for de som er interessert. Sangen heter for øvrig "A Planetary Discipline", og teksten finner du her. Så det så.

Handlekurv

Det er en liten ting jeg har irritert meg over. Og før folk begynner å trekke slutninger om at 'Ååh Morten er alltid så negativ lol', eller 'Ååh Morten er så teit lol', vil jeg bare nevne at det er meg selv jeg irriterer meg på.

Dette dreier seg nemlig om meg og mitt forhold til handlekurver.

Jeg pleier sjelden å bruke handlevogner, av den enkle grunn at jeg nesten aldri trenger plassen. Så da er handlekurver teh shit. Det eneste problemet egentlig, er at jeg stort sett utelukkende kommer på at jeg trenger handlekurv etter jeg faktisk trenger den. Det vil si, idet jeg står i hyllene og skal plukke ting ned, innser jeg at dette faktisk kommer til å trenge mer plass enn min fagre barm kan tilby. Hvilket er negativt.

Det hjelper i tillegg fint lite å vite på forhånd hvilke eksakte varer jeg skal kjøpe, da jeg av en eller annen grunn ikke klarer å regne ut størrelsesforholdene før jeg kan faktisk se varene. Et eksempel. Jeg skal ha 2x6 øl, en pizza, og en pose salt und pepper-chips, som for meg er standard drikkemeny. På forhånd vet jeg at disse tingene er litt større enn at de får plass i mine oh-so-manly-aldri-tatt-i-skiftenøkkel-loddenever, uten å trenge å stappe noen av delene i den vakreste pletten på hele kroppen min: armhulene. Likevel kobler ikke hjernen min at jeg må ta med kurv eller vogn av typen handle.

Det hjalp for øvrig heller ikke å skrive ordet 'kurv' på hånden min, slik at jeg ble tvunget til å lese 'kurv' en hel dag.

Derfor har jeg funnet ut at jeg skal komme med en ny, og tør jeg påstå, meget innovativ oppfinnelse; noe jeg liker å kalle 'Barmsekken', fritt inspirert av En Som Heter Knut:


Barmsekken er like smekker som den er praktisk.

Black Lung

I dag var jeg på vei ut til ICA for å kjøpe digg. Så skjedde det noe:

Jeg merker en litt tydelig røyklukt, men tenker ikke stort over det. Så ser jeg flammer høyt over alle husene i Stallane, og gjør det som en hver ville gjort i en slik situasjon: ringer Reidar. (Kjersti først, da.)

Jeg går opp til brannen, hovedsaklig for å peke og le av folk som brenner, men også litt for å hjelpe. Det første som skjer, er så klart at lyngen ytterst på haugen nærmest meg tar fyr, og de flammene tar fyr på resten. I løpet av ca 4,5 sekunder er hele haugen i flammer. Så kommer brannbilene og Reidar. No pun intended.

Reidar og jeg snakker med brannemennene, og vi får sånne koster som ikke er koster, men som egentlig er til å slukke brann med. Så dasker vi på ilden, og står plutselig midt oppi det hele.

Etter en stund med dasking og banning og irritering av en fyr som bare står og filmer i stedet for å hjelpe, kommer brannslangen, og hele brannen blir slukket temmelig kvikt, ca 10m unna husene i borettslaget. Så går Reidar og jeg ned fra skogen, etter å begge ha fått Black Lung®.

Mens vi diskuterer hvordan Reidar skal forklare hvorfor han kom for seint til danseforestilling, og samtidig høres ut som en helt, snakker vi også om årsaken til brannen. Det hadde visst sittet noen og røykt i skogen, og i stedet for å stumpe sigaretten, hadde de kastet den opp mot skogen. Vi var begge enige om at dette var veldig lurt, og antakeligvis det beste å gjøre i en slik situasjon. Likevel burde det kanskje innføres en ny sånn merkelapp frempå røykpakken. La meg få komme med et forslag:

Mess-vulva-TV

Bare sånn forresten: Kan noen binde den ekle "Bjørn" som var med i Baren på TV3 til en stol, og drite ham i kjeften?

Litt motivasjon er kanskje på sin plass:

Woooo! Mezz TV! zzz! Woooo!

PS:
Etter å ha hatt MessTV på en stund til i bakgrunnen, må jeg bare forklare at å 'drite i kjeften' er å 'kvele med bleie' i overført betydning. Vennligst ta livet av denne sekken av et menneske.

PPS:
Det haster.

Sivil status: samboer

Fra og med 1. juni bor jeg altså midt i byn med min kjære Kjersti. Vi bor i et stille strøk rett bak teateret, og blir med det mer eller mindre nærmeste nabo til Rema 1000. Ganske greit, sånn sett. Det er kort vei til ca alt i hele verden, og parabol og internett er inkludert i leien. Det blir med andre ord som rosinen i pølsa, hva nå enn dét betyr.

Men.

Noen har kanskje allerede ymtet så vidt at jeg begynner å bli gæmlis. Jeg er ferdig med skole, har jobbet fast en stund, jeg har planer om å bli ingeniør, og jeg klager på folk sin generelle oppførsel og oppdragelse. Selv om jeg for tiden knapt har fylt enogtjue år, hjelper det ikke akkurat på gæmlisryktet mitt at jeg nå diskuterer hvilken type lys som passer best i stuetaket med min samboer, dvs. kjæreste, og, for ikke å nevne, at en av de siste sidene jeg var innom på nettet var 'varig adresseendring' på posten.no.

Ikke nok med det. Når jeg evt. blir ferdig utdannet ingeniør, er jeg forhåpentligvis bare femogtjue år. Halvveis til femti, og faretruende nært tretti. Ikke noe særlig holdbart.

Derfor har jeg bestemt meg for å spare til bart, og dermed fylle tretti med det samme. Så slipper jeg i det minste å grue meg mer. Her er en 'police rendering' av hvordan jeg antakelig ville sett ut med bart:

Madonna [ mer om dette ]

Ta og dø, Madonna.

Jeg har sett meg temmelig lei på dette visne vesenet. Hun har vært på tv omtrent siden jeg ble født, og nå begynner det faen meg å bli nok. Ikke nok med at hun fortsatt spilles på internasjonalt fjernsyn, hun må absolutt vise den femten år gamle kroppen sin til enhver anledning. Som om ingen vet hvor gammel hun egentlig er. Jeg håper inderlig den neste videoregissøren tør å pakke inn dette litt for fæle mennesket, eller i det minste gi henne en sånn stram dansegreie som er laget for barn som faktisk har fylt tolv år. Eventuelt kan man jo strø på med noen av disse små japanerdamene som jo er så populære for tiden.

En annen grunn til å ønske Madonna død, er hennes utrolige evne til å prate språk hun ikke kan. "PRZEPRASZAM", for eksempel. Wauv. For et fantastisk språkøre.

Dette særs forståelsesfulle mennesket er ikke bare usedvanlig flink med språk, hun er også en meget talentfull danser. Se bare på bevegelsene 'gnieren' og 'onkeren'. Begge består mer eller mindre av å gni skrittet mot noe, og disse trinnene har hun for øvrig laget helt selv.

Hvis det trengs å nevnes en gang til: Legg inn åreknutene, di mugne ku.

Tom Selleck er het [ mer om dette ]

Tom Selleck er kanskje noe av det beste som har skjedd TVNorge. Barten hans er grunn nok til å gå fra din egen familie. Bare se på bildet. Hunky.